I helgen hadde jeg to konfirmanter jeg skulle velge smykker til, den ene hadde lys hud, hvitt hår lys og blå øyne og den andre var en brunette med olivenfarget hud og grønne øyne. Jeg synes det er lettest å gå for ørepynt, det er det smykket man har mest bruk for. Farger: I Norge har vi en forestilling om at alle kler sølv, men etter mange år er jeg ikke helt enig i det. Det er derfor jeg tilbyr tre ulike overflater på nesten alt mitt design, -vi kle ulike valører. Det er jo ingen regel uten unntak, tøffe blondiner kan selvfølgelig bruke oksidert, men til en konfirmant ville jeg ikke valgt det. Form: Runde former i ansiktet = runde /ovale former i smykket (Lyng, Secret Garden) Kantet ansikt = kan bruke mer geometriske former (Berlin, London, Lille vinkel) Langt ansikt / hals = kan kle lang ørepynt (Ivy, Fivreld) Størrelse: Det er veldig få 15-åringer som kler store smykker eller veldig mye sminke, de er rett og slett for pene for slikt. Så jeg velger alltid ganske små smykker til konfirmanter. Da er de lettere å bruke til hverdags senere i livet, og de kan brukes til fint i tenårene. Se på størrelsen på ansikttrekkene. Store ansikttrekk som stor munn eller øyne kan bære større ørepynt. Det er derfor ikke alle høye kvinner nødvenigvis kler stor ørepynt, kanskje ansikttrekkene er små?
 Brunette-konfirmanten har også et ansikt med runde former, men kanskje litt mer markert kjeve og store øyne. I farger synes jeg hun kler forgylt best, og jeg tenkte at min klassiker Abelia vil kle henne. Ettersom hun er så ung gikk jeg for de minste, da står hun litt mere fritt i årene fremover på hva hun vil bruke dem til. Jeg vurderte også Blouberg, men bestemoren hennes har dem, og da blir det kanskje feil assosiasjon? Fivreld creol kunne også vært fin til henne senere, men akkurat nå vil de være litt voldsomme. Hvis du er i tvil: skalér ned..
0 Comments
Noen ganger må man utfordre seg selv og riste litt i komfortsonen. Eo Ipso er kolleksjonen hvor man ikke kan gjemme seg bak noe.  For ti år siden da jeg flyttet til kunstnerboligene tok jeg et drastisk valg. Jeg skulle slutte å jobbe med epoxy og farger som hadde vært varemerket mitt til da. Jeg skulle bare jobbe med form, og jeg satte i gang med papir og saks. Secret Garden ble den første kolleksjonen i en serie med smykker hvor jeg ofte har kombinert flere elementer sammen til små skulpturer. De har vært frodige og fasetterte, og elsket av gullsmeder og kunder. Nå har det gått ti år og jeg har kjent på at jeg ønsker å utfordre meg selv igjen. Jeg begynte å bli redd for å gå i ring og bare designe mer av det samme. I høst satte jeg meg igjen ned, denne gangen med det mål om å jobbe fra plate til hel form. Saks og papir ble tatt fram igjen. Utallige former er prøvd og forkastet. Det er utrolig morsomt å jobbe fra en flate til et tredimensjonalt objekt. Samme grunnform kan bli så ufattelig mange former avhengig av hvordan man bøyer og former. Det kan rett og slett bli litt vanskelig å bestemme seg. Denne armringen var det utrolig mye jobb med. Den letteste delen ar alltid den som synes best, det vanskeligste er alltid resten. Den delen folk ikke tenker så mye over. Få det til å sitte, samtidig som det fungerer sammen med resten av designet. Alt skal snakke sammen, samtidig som det ikke skal ramle av eller knekke. Her loddet og filte jeg sikkert fire fem ulike løsninger før jeg ble fornøyd. Ringene har vært utrolig utfordrende å jobbe med, og igjen var det vanskelig å bestemme seg. Man tenker kanskje ikke på det, men at samme formen skal passe på hender som nesten er som en barnehånd, og andre som har store, sterke never. Ja, det er utfordrende rett og slett. 6. april lanseres kolleksjonen i Tromsø i en av landets fineste gullsmeder, Wintervold. Her har de alltid satset bade på store internasjonale merker, og små designere som meg selv, og i løpet av årene har jeg skjønt at Tromsø damene ofte våger seg på større og mer krevende smykker enn andre steder i landet. Tromsø-artisten Marie Vangen holder en mini konsert, i tillegg til å være modell og navngiver for hele kolleksjonen. Mer om henne en annen gang. Hun er et unikum. Fotograf Knut Åserud er en av Norges mest profilerte artist-fotografer og har tatt alle bildene. www.knutaaserud.no  Design og kunst fra skogene..
I flere omganger fikk jeg bo der, (de har selvfølgelig en artist in recidence-bolig) og jobbe på det fantastiske verkstedet hvor Inga er sjefen. Bade i elva, spise lunsj med gamlemor Hillestad, vin med søstrene og lange kvelder på verkstedet. Siden oppstarten har Hillestad jobbet tett med designerne sine, og produserer smykker i tinn, bronse og sølv. De har utallige ikoniske designs bak seg som du helt sikkert har et forhold til. Jeg gjenkjente iallefall halve mammaes smykkeskrin i katalogen. I år satser de på en helt ny og spennende look, med mange nye designere, Camilla Prytz, Ditte Alstad, Alida Rudjord og Anne Berthelsen og jeg er årets trend-katalog. Jeg har designet to kolleksjoner for Hillestad som er ganske forskjellige. Den ene markerer en ny retning for meg, som jeg spinner videre på i mitt eget arbeid. De lanseres under Nordic Living messen på Lillestrøm 23. januar, men her er en liten smakebit:
Det er rart å tenke på den lange veien fra jobb på Wallstreet til Kunstnerboligene i skogkanten på Bøler. Den har gått via 9/11, til et atelier over Blå, en halv gullsmedbenk i en bakgård i Akersveien til egen butikk og verksted sammen med Kathrine Lindman i mange fine år, før jeg ble drabantbydesigner på Trolltun.
    Gjennom min karriere har jeg blitt mer og mer glad i tilfeldighetene, man må bare passe på å være et sted hvor gode tilfeldigheter kan skje.. Om en drøy måned reiser jeg til Inhorgenta igjen, denne gangen som invitert gjest på bastian-inverun sin stand. Munchen som er den første byen jeg gjorde til min da jeg bodde der på nittiallet og drev en omreisende loddbod og sto aktmodell.. Men det er en annen historie som må fortelles en annen gang.. sjekk Bastian- Inverun her  Ordning och reda i Bangkok..
Rett etter Oslo Design Fair i år satte jeg meg på flyet for å tilbringe noen dager og jobbe på fabrikken med nye kolleksjoner. Jeg var jo klar over at det var høy standard på det meste der, men det er jo alltid noe annet å jobbe et sted og se det selv. I fem dager satt jeg på verksted med de andre arbeiderne og kunne rusle rundt på de ulike avdelingene. Høyt kvalifiserte gullsmeder, tegnere og modellagere jeg kunne diskutere og få råd fra. Og en dame som kom med vann og kaffe. Lykke! Jeg jobbet på verkstedet i fem dager, og min gode venn man ser ryggen på her jobbet med å løse noen tekniske problemer med Karakoram armlenke.. jeg holder på med noe nytt. Mange har med rette et dårlig inntrykk av produksjon i Asia, og jeg har kviet meg med å sette i gang en produksjon hvor jeg ikke kunne garantere miljø, lønninger og arbeidsforhold. Tidligere erfaringer har også lært meg at man må være til stede for å kunne garantere at produktet man får tilbake ligner på det du sendte avsted. Vibeke Lyssand som har bygget opp Felicia design fra én medarbeider til nå 200, har bodd i Thailand i 28 år og snakket flytende thai (hun har tilogmed vunnet en pris for best utlending som snakket thai!). Samtidig som hun forstår språk og kultur der nede, kjenner hun til kultur og formspråk her i Europa, og vet hva kundene hennes er ute etter. Hun er et slags kinderegg!
Mer om Felicia:Feilicia Design styrer etter Social Accountability 8000, som er en internasjonal standardfor etiske retningsliner for bedrifter, med fokus på arbeidsforholdene til de ansatte. SA8000 tar utgangpunkt i en rekke
ILO-konvensjoner, FNs menneskerettserklæring, FNs konvensjon om barns rettigheter og FNs konvensjon om å avskaffe diskriminering av kvinner. Dette innebærer: • Forbud mot barnearbeid • Forbud mot tvangsarbeid • Helse og sikkerhet til arbeiderne skal være ivaretatt (mye bedre enn i mitt atelier iallefall) • Arbeidstidsbestemmelser (08-17:30, inkl.én times lunsjpause) • Lik lønn for likt arbeid; forbud mot diskriminering • Organisasjonsfridhet og rett til felles forhandlinger • Forbud mot fysisk avstraffing og mobbing • En lønn som dekker basisbehovene (i Felicias tilfelle får arbeiderne en god lønn over minstelønn) Hemmeligheten bak Secret garden  Secret Garden kolleksjonen ble utviklet da jeg hadde flyttet verkstedet fra midt i sentrum og til skogkanten i Kunstnerboligene på Bøler. Ettersom atelieet var inne i huset og jeg hadde små barn bestemte jeg meg for å fase ut epoxy, som hadde vært mitt varemerke frem til da. En januar og februar satt jeg og klippet i papir, og prøvde ut ulike varianter av sammensatte ovaler. Det ble hundrevis av papirutklipp, og til slutt landet jeg på en grunnform som jeg har lekt meg med siden. Fotograf Mira Zahl tok en helt fantastisk fotoserie for meg, og kolleksjonen ble en suksess. Secret Garden er blitt solgt i Tyskland, USA, Spania, Belgia og over Norge, og blir stadig oppdaget av nye kunder. I forbindelse med en stor separatutstilling på Format i Bergen, laget jeg en stor skulptur som jeg fikk laserskåret ut i papp. Den ble satt sammen og tatt fra hverandre på utallige messe over hele Europa og i Norge, men har nå pensjonert seg som fast installasjon i atelieet.  Secret Garden slutter aldri å inspirere. Det kommer stadig nye designs til, senest i år hvor hele Midtsommer kolleksjonen er en nær slektning. Det er det jeg elsker med slowfashion, man kan forbedre og utvikle seg i en retning i lengre tid. Noe som skaper bedre og mer varig design. Sommer i den hemmelige hagen..
En leken kolleksjon som bruker det samme grunnelementet som Secret Garden, men her har jeg laget mønster av dem. Til det ugjenkjennelige. En kolleksjon jeg blir glad av å bruke og lage. Startet med å gi dem navn fra en Midtsommernattsdrøm, men husket jo aldri de vanskelige navnene, så det ble heller noen med mer soul-preg. Med noen få støpte grunnformer lager jeg ulike versjoner som anheng, lange og korte ørepynt og store creoler. Denne gangen har jeg virkelige laget noen store ørepynt også, til glede for alle kvinner som lever opp til det skandinaviske amasone myten (sa hun surmulende med sine 164 cm;) Og det er gøy å se at de kler alle damer i hele aldersspekteret ettersom de har god støtte bak i form av store bakdeler.
 Bubbles - håndlaget for håndholdingBubbles anhengene har jeg laget i mange år, de er en ekslusiv gjeng som håndlages fra plate, det er ikke så ofte jeg gjør det lengre. Stort sett må de bestilles, de kan være i polert sølv eller oksidert sølv, men ettersom de er hule kan jeg ikke forgylle dem. Jeg har derimot laget mange i gull av kunders gamle gull. Noe å tenke på? Har laget en liten video av prosessen her:   Riper i lakken og lakk i ripa KGD´s smykketips
norsk smykkedesign www.kgd.no  Perlevenner KGD´s smykketips
KGD - norsk smykkedesign www.kgd.no |
Kaja GjedeboJeg har jobbet som smykkedesigner siden 2002, og levd av det (for det spør alltid folk om). Etter mange år i Skottland, Australia og Tyskland kom jeg hjem og idag bor jeg i skogkanten av Oslo i et borettslag for kunstnere. Jeg elsker jobben min, mannen og barna mine (men de får du ikke høre så mye om), friluftsliv og naboene mine. Archives
March 2019
Categories |
RSS Feed